Kreppepakker? Nei takk.

«Kreppa» er et islandsk uttrykk for alvorlig krise. Nå trenger Island hjelp. De trenger Kreppepakker. I morgen er det ett år siden statsminsteren gikk av på grunn av for mye høyrepolitikk.

Skal vi hjelpe dem?

Det ligger naturlig for mennesker med store hjerter å føle med islendingene. Mange i SV gjør det. Per Olaf Lundteigen mener det. Og ikke minst KrFs finanspolitiske talsperson Hans Olav Syversen gjør det.

I en kronikk i dagens DN skriver han nemlig at Norge må hjelpe Island nå, ved å gi lån til dem - uavhengig av om Island betaler tilbake det England og Nederland mener de skylder, etter at aksjonærene og innskytere tapte penger på de islandske konkursene.

Hittil har Norge vært velvillige til å gi lån gjennom Pengefondet (IMF). Men vi har imidlertid satt som en viktig forutsetning for å låne dem penger at Island betaler tilbake det de skylder England og Nederland. No cure, no pay.

Det er storhjertet av Syversen å mene at dette blir for kynisk.

Men er det riktig å gjøre som KrF vil?

Nei.

Islands elendighet skjedde fordi noen trodde at høyrepolitikk, i form av en hyperliberalisert finanssektor og ville utlån, kunne vokse inn i himmelen, fordi noen trodde at en banksektor som er ni ganger større enn brutto nasjonalprodukt var et utømmelig overflødighetshorn. Bankene mistet all kontakt med realøkonomien og lånte ut mye mer penger enn de burde og kunne, til industri- og finansakrobater som kunstig blåste verdiene opp på selskapene de solgte, og brukte den kunstige verdien som grunnlag for mer lån til nye oppkjøp. På Island skylder én mann bankene 1000 milliardar kroner.

Den islandske finansjournalisten Óli Björn Kárason bruker flyselskapet Sterling som et eksempel på hvordan det var mulig å generere sikkerhet nok til at bankene har kunnet forsvare å gi lån i slike mengder.

Selskapet ble først kjøpt av Pálmi Haraldsson for 4 milliarder islandske kroner. Noen måneder senere ble det solgt videre til FL Group for 15 milliarder kroner. Kort tid etter ble Sterling igjen solgt, denne gangen til det nystartede selskapet Northern Travel Holding (NTH), for 20 milliarder kroner. NTH fikk låne kapitalen til å kjøpe selskapet av FL Group. Dermed kunne FL Group bokføre en gevinst på fire milliarder kroner, og de kunne bruke denne bokførte gevinsten som sikkerhet for lån i bankene. I følge Kárason er NTH kontrollert av de samme interessene som kontrollerer FL Group – hvor Jón Ásgeir Jóhannesson er styremedlem og en av de største aksjonærene. Kárason hevder også at den samme og tilsvarende metoder ble brukt en hel rekke ganger av kretsen rundt Jón Ásgeir Jóhannesson, og at disse etterhvert ble eksperter på finansakrobatikk.

Dette skjer samtidig som lederen for økokrim på Island, Helgi Magnús Gunnarsson, beklager seg over for lite penger til å granske slike finanstransaksjoner, i en tid hvor det var veldig spennende å gå over til privat sektor har vært vanskelig å finne kvalifisert arbeidskraft. Alt dette i følge Brennpunkt.

Og det er når alt dette kaoset, denne galskapen, denne sløsingen, kan få utvikle seg under en islandsk høyreledelse fordi man tror det er dette som er økonomisk utvikling, det er dette som er vekst, fordi man tror at alt som privat næringsliv gjør er geniforklart, det er da jeg tenker at islendingene dessverre har fått akkurat det de fortjener.

Sorry, mac. Dere fikk den regjeringa og den politikken dere stemte på.

Dere fikk den høyrepolitikken de ønsket. Ingen dro i bremsene. Alle hylte etter mer.

Så smalt det.

Og så sier norske Syversen i lille Høyre at den norske, rødgrønne regjeringa må komme og rydde opp etter høyresidas elleville fest på Island?

Kreppepakker? Nei takk.