Bare preik

Torbjørn Røe Isaksen (H) mener at de automatiske utgiftsøkningene i statsbudsjettet betyr et svekket demokrati. Argumentet er at økte utgifter betyr at handlingsrommet for politikk svinner hen (fra Aftenposten i dag).

Det er i og for seg en riktig observasjon. Jo mindre politisk handlingsrom et parlament har, jo mer framstår det som en polyteknisk forening - en prateklubb. Det blir bare preik.

Åttitallskameratens medisin er - ikke uventet: For å få mer demokrati må vi kutte i velferden.

Jeg vil starte med å innrømme at han kan ha rett, på den måten at jo mer slike regelstyrte ordninger øker (dvs. rettigheter som man under gitte forhold har krav på; gratis sykehus, arbeidsledighetstrygd, uføretrygd, barnetrygd osv.), jo mindre blir handlingsrommet.

Men "handlingsrommet" er jo ikke en fast størrelse. Det er for eksempel mulig å øke skattene. Da øker handlingsrommet. Undersøkelser viser at folk er interesserte i å betale mer skatt, om de bare veit at pengene går til mer velferd.

Man kan også kutte i trygdene, slik Høyre vil.

Men utfordringen er at sykelønn, barnetrygd, gratis helsevesen er jo der fordi vi mener det er riktig, fordi det store flertallet av de som får denne trygden faktisk trenger den. Hvis Høyre ønsker å øke handlingsrommet uten å øke skattene - da må de fortelle hvilke kutt de ønsker. Skal de redusere ledighetstrygda? Skal de kutte i barnetrygden? Sykelønna?

Røe Isaksen skriver nemlig ingenting om hvor han kunne tenke seg å kutte.

Det er jo litt smart - og mest feigt.

Det finnes i tillegg to grunner til at han ikke bør tas på alvor.

Det første er at Røe Isaken skal i regjering med Frp, partiet som vil omgjøre barnehagestøtten til en personlig monstertrygd. Frp vil øke trygdeutbetalingene radikalt - ikke senke dem. Det er nesten 25 milliarder kroner i økte trygder over natta, og langt færre barn i barnehager (fordi barnehagestøtte ikke lenger går til barnehagene, men til foreldrene). Røe Isaksen kunne jo begynne med å fortelle hvordan han ville rydde opp det surret der (se denne rapporten, side 18).

Det andre - og dette er mer alvorlig - er at Høyre i regjering har alltid stått for en radikal avpolitisering. Meget radikal. Markedstenkinga er nemlig svært ofte overordnet det demokratiske prinsipppet når man spør Høyre hva de egentlig mener.

Skal det bygges breibånd i distriktene? Hvor mange dager i uka skal Posten gå med posten? Skal det være enhetsporto i Norge? Er det Statoil som skal bestemme om det skal satses på oljesand, eller er det folk - samfunnet - politikerne - som har flertall i selskapet som skal bestemme dette?

Nei, dette må markedet bestemme. Ikke politikere. Sier Høyre.

Om Røe Isaksen var virkelig interessert i styring og politisering burde han ha startet med å fortelle hvordan Høyre vil at politikk skal trumfe marked. Men det kan han ikke.

Høyre ønsker at stadig flere av samfunnsoppgavene frikobles fra politisk styring – post, tele, jernbane. Sykehusene er gjort om til aksjeselskap, det samme er kraftgiganten Statkraft. Høyre står for ei linje som dreier seg om å gjøre det motsatte av det Røe Isaksen etterlyser: De ønsker å frikoble politikerne fra å beslutte, og flytter stadig mer makt til en daglig ledelse som ikke er demokratisk valgt, eller til lukkende styrerom.

Høyre vil skape et "parlament" i ordets retteste forstand: Et "sted hvor det snakkes" (av fransk).

Inntil han forklarer hvordan Høyre skal øke den politiske styringa på områder hvor de aktivt har vært med å fjerne den, legger jeg utspillet hans i følgende katalog:

Bare preik.