I dagens VG (papir) kan du lese om at ansatte på nummeropplysningen 1881 har instruks om å drøye samtaletiden når folk ringer for å få hjelp. Nå reagerer de ansatte selv.
- Det blir felt feil. De har kontroll på alt jeg gjør. De måler tallene mine, og min nærmeste leder kommer jevnlig og spør etter tallene mine. Jeg sluttet på grunn av forferdelig dårlig arbeidsmiljø. Det var fokus på tall, ikke på kundene, forteller en kvinne.
Opplegget til 1881 innebærer at man som kunde betaler for mye for noe man ikke trenger. Det er kort sagt etablert et system som oppfordrer til å sløse.
Det er sykt.
Gudskjelov at det ikke er slik i resten av samfunnet. I offentlig sektor.
Eller?
I dag får de offentlige sykehusene betalt etter nøyaktig samme modell som 1881: Jo mer de gjør, jo mer de behandler, jo mer penger får de. Ordningen kalles stykkpris, og med Høyre i regjering var hele 60 prosent av budsjettene deres basert på stykkpris. Nå er andelen på 40, og den skal etter planen ned til 30 i forbindelse med samhandlingsreformen.
Stykkpris betyr at jo mer sykehusene opererer (enten folk trenger det eller ikke), jo mer penger får de. Stykkpris betyr at jo mer kompliserte diagnoser sykehusene rapporterer (enten det er fakta eller ikke), jo mer penger tjener de. Stykkpris betyr at det er et press på ansatte å tenke penger framfor pasienter.
På ti år har sykehusutgiftene doblet seg. De er nå på over 100 milliarder årlig. Det er til sammenlikning to hundre ganger mer enn det 1881 omsetter for.
Det er sykt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Stykkpris-sykdommen bidrar også sterkt til å senke kvaliteten i skolene. Eks. fra videregående skole: Rektorene tvinges til å fylle klasserommene til randen med elever i 1. trinn, fordi mange elever faller fra etter hvert. En del drar f eks utenlands for å gå på skole der i 2. trinn. Resultat: Alt for mange elever i 1. (dvs dårligere miljø og mindre læring), innsparinger på alle områder når elever slutter. Uforutsigbare budsjetter. Stykkpris i skolen bør bort! Hilsen Erikste
SvarSlett