torsdag 28. januar 2010

Boom - there she goes

"Risiko er helt nødvendig for å skape ny økonomisk oppgang".

Det skriver [den navnløse] sjefen i KPMG på KPMG sine hjemmesider. Han bruker påstanden om sammenhengene mellom risiko og økonomisk vekst som bakteppe for å argumentere mot Obamas varslede innstramming overfor den amerikanske finanssektoren.

KPMG-sjefen er kort fortalt irritert over at innstrammingene i finanssektoren kommer nå - nå som markedet nettopp trenger mer og ikke mindre risiko.

Det er jo et morsomt poeng.

Men det poenget er bare riktig om man forutsetter at alt virket så bra før det smalt. Og om man forutsetter at Obama strammer inn for mye, og i praksis sier nei til investeringer. Og om man forutsetter at mer risiko = mer vekst.

Ingen av delene er riktige.

1) Krisa oppsto ikke fordi noen tok en velkalkulert risiko. Krisa oppsto fordi ingen skjønte at de deltok i en spekulasjonsboble. Problemet var at risikoen var skjult, innpakket og bortgjemt i kompliserte, selvrefererende spekulasjonsprodukter hvor ingen hadde oversikten. Stadig flere boliglån ble pumpet ut, og bidro til å holde boligprisene kunstig høye. Boliglånene var koblet til "sikre spareprodukter".

Det var kort fortalt et kollektivt von Münchaussen-syndrom - hvor alle trodde det var mulig å løfte seg selv opp og trosse tyngdekraften utelukkende ved egen kraft. Det viste seg å ikke gå.

Boom - there she goes.

Ett grep Obama derfor varsler er å gi det amerikanske Kreditttilsynet sterke fullmakter. Ganske nøyaktig det samme som vi allerede har gjort i Norge - og vi kom som kjent mindre uheldig ut av finanskrisa enn USA.

2) Det blir mer, ikke mindre penger, til investeringer med Obama. 30 milliarder dollar skal hjelpe småbankene til å gi småbedrifter de pengene de trenger til åutvikle seg. Dette er ikke spekulasjon og høy risiko. Men det er sannsynligvis viktige penger for å skape litt flere arbeidsplasser (disse pengene tas ikke fra storbankene, slik mange tror. De tas fra den kontoen hvor storbankene har betalt tilbake nødhjelpen de fikk av staten i forbindelse med finanskrisa).

3) Obamas pakke dreier seg ikke primært om å hindre utlån til prosjekter med risiko. Det innføres derimot et tydeligere skille mellom investeringsbanker som driver med finansielle investeringer, og forretningsbanker som tar i mot lån fra innskytere og låner ut penger til husholdninger og bedrifter. Ganske nøyaktig det samme som vi allerede har gjort i Norge - og vi kom som kjent mindre uheldig ut av finanskrisa enn USA.

4) Et grep har vært å sette et tak på banksjeflønninger for de bankselskapene som får støtte fra staten, samt å innføre regler for mer åpenhet rundt lederlønninger. Det siste er langt på vei en kopi av det som EU og Norge også har gjort, nemlig at det er aksjonærne (generalforsamlingen) som skal godkjenne styrets forslag til lederlønninger. Ganske nøyaktig det samme som vi allerede har gjort i Norge - og vi kom som kjent mindre uheldig ut av finanskrisa enn USA.

Fint at Obama tar grep.

Men jeg tror det er for lite.

Thore Johnsen ved handelshøyskolen BI sier at forslagene er mindre omfattende enn mange i USAs finansnæring hadde fryktet.

The Economist sier Obamas politikk er en blek kopi av de reglene som var før.

Nobelprisvinner i økonomi fra 2008, Paul Krugman, sier i sin spalte i New York Times' nettutgave at han tror at finansinstitusjonene vil være i stand til å lage fikse løsninger som går rundt de nye reglene.

KPMG-sjefen mener det er feil timing. Jeg mener det er riktig timing, fordi er pedagogisk riktig.

Man må gjerne kalle det etterpåklokt. Men å ikke stramme inn overfor finanssektoren nå, slik KPMG-sjefen nærmest tar til orde for, ville vært politisk tonedøvt.

I Norge har vi kommet lettere ut av finanskrisa, fordi vi allerede hadde tatt de grepene som Obama nå tar.

Men også her kan det komme innstramminger. Til jul kommer nemlig Finanskriseutvalget med sin rapport.

Da får vi en ny debatt i Norge.

Og kanskje noen gode innstramminger.

God jul.

3 kommentarer:

  1. Her er det vel mer snakk om timing enn det er et spørsmål om mer eller mindre regulering av et marked?

    SvarSlett
  2. Hei, Preben og takk for komentar! Joda, det er riktig at han synes timingen er helt bakvendt, ved at innstrammingene kommer nå som veden trenger mer risiko (eller mener han egentlig kapital?)

    Men mener han da vi burde regulert mer, bare vi hadde gjort det før? Eller ikke. Jeg klarer ikke å lese dette ut av innlegget hans. Og mistenker - ubegrunnet? - at svaret er nei.

    Thor Egil

    SvarSlett
  3. Hei.
    Jeg er den "navnløse" sjefen i KPMG, Stein-Ragnar Noreng. Takk for påpekningen av at jeg fremstod som anonym på våre hjemmesider. Det var slettes ikke meningen og våre dyktige IT-folk har nå rettet opp i det.

    Jeg vet ikke helt om vi to er så uenige som våre innlegg kan tyde på. Det vil i hvert fall overraske meg om vi er uenige i behovet for å få redusert arbeidsledigheten i den vestlige verden inklusiv Norge.

    Det er selvsagt behov for å regulere bort store hull som har vært i amerikanernes vilje og evne til å følge opp sitt eget finansvesen. Mange av Obamas tiltak er derfor på sin plass. Og han har som du sier, mye å lære av hvordan norske myndigheter regulerer og følger opp norsk finansvesen.

    Mitt poeng i min blogg var først og fremst timingen og styrken i tiltakene. Situasjonen er at det er stor arbeidsledig og fare for sosial uro i mange land. Vi ser nå konturene av at nedgangen er stanset opp i mange land og at en skjør oppgang har startet. Men den er svært skjør og kan raskt snu seg til en ny alvorlig nedgang.

    I møte med mine europeiske kollegaer i forrige uke fikk jeg høre om store bekymringer for økonomien i mange land samt mange negative reaksjoner på de foreslåtte tiltakene. Markedskreftene er nå slik, enten man liker de eller ikke, at de reagerer negativt på usikkerhet. I tillegg betyr de foreslåtte reguleringene, og da ikke kun de som kommer fra Obama, konkrete begrensninger i bankenes muligheter til å ta risiko.

    Behovet for at bankene igjen bidrar til å finansiere nye ideer eller gir tilleggsfinansiering til foretak som sliter, er stort i svært mange land. Dette er det jeg mener med å kunne ta risiko, ikke risiko i form av meningsløse finansspekulasjoner. Innstramminger i kravene til bankene, også de som har hatt full kontroll på sin virksomhet, bidrar ikke til å få fart på finansiering av næringslivet. Dermed forlenges perioden med høy arbeidsledighet og dermed også et vanskelig liv for mange millioner mennesker.

    Spørsmålet burde da ikke være om politikerne skal velge mellom en rask og kraftig generell innstamming i bankenes rammebetingelser eller om vi ønsker å utsette disse til vi har gode økonomiske tider igjen. Men (det vanskelige) spørsmålet er hvordan politikerne klarer å balansere behovet for begge deler og dermed klare å innføre nødvendige reguleringer uten å unødig forsinke en økonomisk oppgang. Da blir timing også et viktig element. Og også en debatt om Obamas timing var riktig og god. Noe som også var hensikten med mitt innlegg

    Svaret får vi de kommende årene.

    SvarSlett