Og nå: Fisk

Jeg er grundig lei av hylekoret rundt hva-hun-skal-ha-sagt og hva-hun-skal-ha-gjort og hva-hun-skal-ha-tenkt-statsråd for fiskerisaker Lisbeth Berg-Hansen.

En tredjedel av de som er kritiske har en politisk agenda.

En annen tredjedel - avisene - er med på koret fordi de tjener mer penger jo mer dramatikken stiger.

Den siste tredjedelen har store problemer med å sette saken i perspektiv: "Å herregud, hun eier fiskeoppdrettsanlegg. Og hun har det politiske ansvaret for - å herregud - fiskeoppdrett!"

Noen ganger lurer jeg på hvordan denne siste tredelen egentlig tror at samfunnet virker? At de fleste ledende posisjoner og verv besittes av en slags nøytral og interesseløs samfunnsekspert, Den Store Maskinen, som kan veie og avveie ulike behov opp mot hverandre, og komme fram til et nøytralt svar, uten at bakgrunn, preferanser og verdier spiller en rolle?

Vel, slik er det ikke.

Og slik bør det heller ikke være.

Det spiller en rolle at landbruksminsterLars Peder Brekk kommer fra Senterpartiet, partiet som ble opprettet som en parlamentarisk forlengelse av Norges Bondelag.

Det spiller en rolle at Karl-Eirik Schøtt Pedersen kommer fra Nord-Norge.

Det spiller en rolle at Jens Stoltenberg er sosialøkonom.

Selvsagt spiller det en rolle hvor man kommer fra, hvilke interesser man drar med seg inn i regjeringslokalene.

Det står man selvsagt fritt til å mislike. Ikke bare kan man mislike det, men det er lett å mislike. Fordi det appellerer til mistenksomheten vår.

Men vi må også spørre oss selv: Hva er alternativet?

At vi setter inn folk som ikke kan noe? At det sitter folk der uten bakgrunn fra bransjen eller området de skal styre? At vi styres av mennesker som ikke kan eller kjenner til området de styrer?

Nei.

Politikere blir daglig utsatt for press fra tunge interessegrupper. Ulike næringsinteresser og bransjer er blant de tøffeste. Når dagen gryr og de står på trappa di og forlanger bedre rammevilkår for nettopp sin næring, hva gjør du da? Når de truer med nedleggelser og tap arbeidsplasser om du innfører strengere krav?

Jeg sover faktisk mye tryggere når jeg veit at det er en fra bransjen som styrer, enn en som har potensiale til å bli et tilfeldig lobbyoffer. Den kompetansen Berg-Hansen har fra bransjen er uvurderlig, for å ikke ende opp som et tilfeldig gissel for en store og ikke rent lite selvsikker næring. Vi har en fiskermiminister som kjenner bransjen. Jeg kjenner at jeg liker det.

Men hun må også vise at hun vil bruke makten til noe bra. Berg-Hansen har ansvaret for en næring som trenger store endringer. Oppdrett er ikke bare en av Norges største eksportnæringer, på linje med olje og aluminium. Det er også blant verstingnæringene, med store miljøsynder i form av lakserømming som truer villaksen, miljøfiendtlige laksemerder i kobber og omfattende problemer med lakselus. Dette er store utfordringer. Noe stort må gjøres.

Berg-Hansen er rette kvinnen.