torsdag 11. mars 2010

Knirk fra ytre høyre

Det er noe spesielt herlig med pensjonister som som sitter i utlandet og klager på forholdene i norsk politikk. 

Ytre høyres Are Slettan er én av disse pensjonistene. Han sitter i Connecticut utenfor New York og kommenterer norsk politikk, og klager på for lite høyrepolitikk i gamlelandet.

Det vil si; han er ikke pensjonist ennå. Han bare knirker så fælt. 

I dag var han misfornøyd fordi han mener at SV bryter løftene fra Soria Moria. Bakgrunnen er at partiet har kommet med den briljante ideen å innføre en flyseteavgift på hundre kroner som i sin helhet skal gå til å finansiere jernbanen

Det liker ikke Slettan. Han kaller det "skatteløfte med jugekors"

Slettan er sur fordi de tre regjeringspartiene har skrevet under på at "i kommende stortingsperiode videreføre det samlede skatte- og avgiftsnivået som i dag", som det heter i regjeringserklæringen

Men Slettan tar feil. 

La oss si at vi øker egenandelene i helsesektoren for å få råd til et likelønnsløft. La oss si at vi tar inn åtte milliarder i året. Da har vi skaffet masse penger uten å øke skattene. Supert, ikke sant? Bare ved å øke egenandelene, brukerbetalinga, har vi greid å øke det offentlige handlingsrommet. 

Et annet eksempel.

La oss si at vi skal bygge en vei som koster 1o milliarder. For å få veien fullfinansiert så blir det tatt opp lån. Og for å betale tilbake lånet over blir det innført bompenger til de 10 milliardene er betalt tilbake. 

Er nye bompenger en ekstra skatt? En ny avgift? 

Eller er det brukerbetaling? 

Jeg spurte Slettan om hva han mente. Og det interessante er at han mener bompenger [sitat] "...har mer preg av brukerbetaling".

Så en ny bomavgift er ikke økte skatter, men "brukerbetaling". 

Så vi er altså enige om at økt brukerbetaling kan være lov, og at dette ikke rokker ved skatteløftet.  

Men hva skjer om vi følger Slettans ressonnement fullt ut? 

La oss tenke oss at vi kutter alle overføringer til bygging og vedlikehold av vei, og kun innføre selvfinansierte veier. Bomstasjoner over alt. Hvor som helst. Alle kommunale veier og alle fylkesveier. Alt. 

Det er ikke å øke skattene. Det er å innføre brukerbetaling. Pengene som da blir til overs (de skattepengene som før ble brukt på vei) bruker vi nå på hva vi vil. For eksempel tog. 

Eller om vi gjorde det samme på sykehusene. 100 milliarder i året. Det ville tilsvart en brukerbetaling på rundt 25.000 per person i året i egenandeler. Så bruker vi de 100 milliardene på hva vi vil. For eksempel tog. Uten å øke skattene! 

Juhu. 

Eller: Sukk.

Det som burde vært Slettans poeng - men som han ikke ser / vil se - er at han selv peker på en helt kurant måte å komme seg forbi skatteløftet på, nemlig å innføre brukerbetaling.

Og det er jo nettopp det SV har foreslått: Å innføre bompenger på gå ombord i flyet. En hundrings per rompe. Og så bruker vi pengene på akkurat det vi vil. Nemlig tog. 

Avinor gjør dette allerede, både ved at inntekter fra taxfreesalget samt parkeringsavgifter rundt de største flyplassene går til å bygge ut flyplassene i Norge.

Men økte egenbetaling for flypassasjerer er Slettan mot. Kan det rett og slett være at Slettan er en god, gammaldags høyremann, som liker fly og bil og vei mye mer enn han liker miljøvennlige alternativer som kollektivtrafikk og tog?

Så mye mer at det er greit med nye avgifter for å lage bedre vei.

Mens det ikke er greit å ta brukerbetaling på flypassasjerer. Da heter det nemlig skatt.

15 kommentarer:

  1. Jeg ser at Are Slettan har svart meg på sin egen blogg, http://areslettan.na24blogg.no/?p=1932

    SvarSlett
  2. Uhm, det er jo ikke lenger brukerbetaling når pengene går til andre formål enn flyrelaterte områder?

    Dine andre eksempler (bompenger, økt egenandel) gjør derimot det.

    Eivind

    SvarSlett
  3. Hei, Eivind, og takk for svar. Poenget her er jo om man 1) øker brukerbetalinga på sykehus, 2) kutter tilsvarende i overføringa til sykehusene slik at sykhuene ikke får mer penger i sum og 3) bruker de tidligere sykehuspengene som er frigjort til f.eks tog. Ville det vært skatteøkning eller brukerbetaling?

    SvarSlett
  4. Det er en brukerbetaling.

    Flyseteavgiften fungerer slik:
    1) Innfører flyseteavgift for de som flyr.
    2) Gi pengene til de som tar tog.

    Dette er ingen brukerbetaling, men en ren avgift for de som flyr. Om man ser bort fra emisjonene til SAS, så er det jo ingen overføringer man kan kutte i til flyselskapene. Hvis man hadde gjort det, eller brukt de sparte pengene på flyrelaterte formål, så ville det vært brukerbetaling.

    Eivind

    SvarSlett
  5. Det er mulig jeg ikke er klar nok. Er det en skatteøkning om vi innfører en flyseteavgift, lar Avinor beholde disse pengene, samtidig som vi tar et utbytte fra Avinor tilsvarende det de tar inn i flyseteavgift, og gir disse pengene til tog?

    SvarSlett
  6. Whatever!
    Om du kaller det endring i brukerbetaling eller endring i skatt/avgift er jo kun semantikk. Poenget er jo selvfølgelig at dersom det totale beløpet som kreves inn fra staten øker, så er det en de facto skatte-/avgiftsøkning. Når det legges på en skatt, avgift eller brukerbetaling som ikke blir trukket fra et annet sted, så har man en økning. Ren logikk.

    SvarSlett
  7. Hei Thor Egil

    Hva slags økonomisk utdannelse og bakgrunn har du?

    Videre lurer jeg på når du snakker om å lånefinansiere en vei. Delvis bruk av bompenger tror jeg mange synes er greit så lenge de FAKTISK får en ny vei, men når du sier at vi kan lånefinansiere for å bygge vei, er du da for OPS-prosjekter?

    Det hadde jeg i så fall applaudert isteden for den nåværende løsningen fra regjeringen med klatt på klatt bygging her og der etter hva som er budsjettert. Det er en veldig tilfeldig tildeling av midler som også svært ofte brukes til å tekke velgere i forskjellige fylker. Seneste eksempel fra Kleppa som nå vil prioritere sin egen lokale stamvei. Det er tragisk at en person døde der, men det har vært mange andre dødsulykker på veiene i Norge uten at Kleppa har tatt på seg supermann kappen og kommet løpende med midler.....

    Og til kommentaren fra deg i dag tidlig om "Er det en skatteøkning om vi innfører en flyseteavgift, lar Avinor beholde disse pengene, samtidig som vi tar et utbytte fra Avinor tilsvarende det de tar inn i flyseteavgift, og gir disse pengene til tog"

    To punkter: 1. Det er ikke direkte skattlegging, men snik-innføring av ekstra avgifter som så mange andre avgifter i samfunnet er skjult og ikke så synlig. Skal en se enkelt på det er økt betaling fra norske borgere og økte inntekter til staten en form for skatt. Alle penger som staten krever inn er en form for skatt. Som skatt blir definert som : A fee charged ("levied") by a government on a product, income, or activity. Om det skjer via en statlig organisasjon eller ikke er irrelevant.
    2. Det vil er svært inneffektivt å innføre en slik avgift ved at mye blir spist opp av administrasjon. Noe som også er problemet med mange av avgiftene som indirekte går til staten nå.


    -Rune

    SvarSlett
  8. Thor Egil: Du er en blind mann. At du kaller det en kurant måte å komme forbi løftet på viser at du ikke fortjener politisk innflytelse. Løfter skal holdes, ikke "elegant passeres". Dette du burde lært fra barndommen av.

    Din jobb som SVs representant er å sørge for at løftene partiet gir blir holdt.

    SvarSlett
  9. Brukerbetaling kan ikke overstige kostprisen.

    Krumspringet gjør at du nok en gang kommer i konflikt med et løfte gitt av din egen regjering:
    "Nye gebyrer som innføres skal ikke overstige kostnadene knyttet til aktivitetene for å unngå at gebyrene også fungerer som skatt."

    SvarSlett
  10. "Det er mulig jeg ikke er klar nok. Er det en skatteøkning om vi innfører en flyseteavgift, lar Avinor beholde disse pengene, samtidig som vi tar et utbytte fra Avinor tilsvarende det de tar inn i flyseteavgift, og gir disse pengene til tog?"
    Avinor kan selvfølgelig skattlegge bruk av _flyplasser_ (noe de allerede gjør, og det ville ikke forundre meg om det også er proporjonalt med antall flyreisende også), men da går jo pengene direkte til Avinor. Dette er jo selvfølgelig brukerbetaling, men: Det er ikke lett med konkurranse innenfor flyplassdrift, så å ha alt for høye avgifter vil være å utnytte monopolsituasjonen, og en sak for Konkurransetilsynet.

    Jeg ville heller vurdert å se på Tax Free ordningen. Jeg er ikke sikker på om det blir helt 1:1 i økte skatteinntekter, siden folk fortsatt har muligheten til å ta med seg ting de har kjøpt i utlandet. Men, det er ihvertfall lettere å forsvare fra et økonomisk ståsted ;)

    Are Slettan: Tax Free er tullete
    http://areslettan.na24blogg.no/?p=1889

    Eivind

    SvarSlett
  11. Så flyskatt er ikke skatt. Og telefon- og bredbåndsskatt er vel heller ikke skatt?

    http://e24.no/makro-og-politikk/article3560868.ece

    Det er jo betimelig å spørre, hva mener SV og Sp ligger i 'skatter og avgifter'? Om dere vil øke dem for å finansiere gode formål, hvorfor går dere til valg på at de ikke skal økes?

    SvarSlett
  12. Hvis SV på død og liv vil øke skattene (og ja, flyseteavgift, brukerbetaling og andre særavgifter er skatt); hvorfor kan man ikke bare gå til valg på det? Poenget til Slettan var jo at det er å holde velgerne for narr når man går til valg med løfte om ikke å øke skatte- og avgiftsnivået, og så fire måneder senere komme med all slags utspill om at man ønsker høyere skatter.

    Det er helt legitimt å ønske høyere skattenivå (selv om mange synes det holder nå). Poenget er å gjøre det åpent og ærlig, og ikke kamuflert for å prøve å bryte et løfte uten at det oppdages.

    Eller er det slik at SV må gi slike løfter for å få nok stemmer i valg, og så kan man bryte dem etterpå fordi det er lenge til neste valg?

    SvarSlett
  13. Hei, og takk for mange gode kommentarer. Til dere som mener SV bryter løftene, må jeg nesten minne om at SV også gikk til valg på mer penger til jernbanen. Det er et viktig løfte som de fleste er enige om er en god sak. Så er jeg enig i at det er ikke så viktig hva man kaller forslaget om flyavgift en skatt eller ikke. Poenget er at det kan bli et godt grep for å gi jernbane mer penger.

    Og for ordens skyld: SV HAR gått til valg på muligheten for å øke skattene i oppgangstider.

    Derfor får jeg en snikende følelse av at mange bruker denne saken som bakteppe for anklager om løftebrudd, mens de egentlig bare er mot skatteøkninger.

    Det er jo en ærlig sak, men det hadde blitt en mye bedre debatt om de som er mot skatteøkninger hadde fortalt hva de kunne tenke seg å kutte i for å få til det vi alle er enige om, nemlig bedre tog.

    SvarSlett
  14. Hei

    Synes at det kan være greit med en begrepsavklaring her.

    Skatt

    Lovbestemte ytelser til det offentlige som det ikke er knyttet noen bestemt eller individuell motytelse til.

    Avgift

    Offentlig skatt på varer og tjenester også betegnet som indirekte skatter. Gjerne pålagt varer og tjenester hvor den bedriftøkonomiske kostnaden ved å produsere varen eller tjenesten ikke reflekterer den samfunnsøkonomiske kostnaden. F.eks. tobakksavgift på tobaksprodukter eller avgifter på forurensning. En avgift er alltid knyttet til en bruk, veiavgift, renovasjonsavgift osv. Ordet avgift brukes også noen ganger om noe som egentlig er en avgift, men en skatt, den vanligste eksemplet her er arveavgiften som da er en skatt.

    Brukerbetaling

    Brukerbetaling er betaling knyttet til bruk av offentlige tjenester, det kan være snakk om at en betaler for utføring av hele tjenesten eller kun en egenandel (en andel av den totale kostnaden) mens det offentlige betaler for resten av tjenesteproduksjonen. Eksempler kan være egenandel til barnehager eller SFO, gebyr ved byggesaksbehandling eller avgifter til kommunal renovasjon.

    Definisjonene er hentet fra http://oekonomi.no/ordliste/ , nå er vel det min ordliste, men det er ikke jeg som har funnet på definisjonene.

    Politikere står selvfølgelig fritt til å høyne både miljøavgiftene og brukerbetalingen, men om disse prisene overstiger miljøkostnaden eller produksjonskostnaden, så vil overskytende være en ren skatt.

    Flytrafikk forurenser, det er det vel ingen som er i tvil om, men det er utslippet av CO2 vi vil til livs ikke at fly som likevel går har passasjerer. En flyseteavgift er altså ikke en miljøavgift, men en skatt. Misforstå meg rett jeg er for høyere avgifter på utslipp av klimagasser, men jeg er mot skatter som vi risikerer at skader miljøet og som reduserer muligheten for å innføre skatter med faktisk miljøeffekt.

    For å gi et eksempel, valget om jeg skal reise mellom Trondheim og Oslo står gjerne mellom fly eller bil. Om en flyseteavgift da medfører at jeg kjører isteden for å ta fly og det setet jeg ville ha sittet i likevel blir stående tomt, da øker skatten (flyseteavgiften) CO2 utslippet isteden for å redusere det. Om vi legger avgiften direkte på CO2 så vil både flyet og bilen bli rammet og kanskje valget da hadde landet på tog, og om prisen på miljøavgiften hadde blitt satt rett så hadde det faktisk ikke spilt noen rolle hva valget hadde havnet på.

    Men tilbake til hovedpoenget, en må kalle en spade for en spade og en skatt for en skatt, selv om en er politikker. Og en må godta at en bryter et løfte om en faktisk bryter det selv om en er politikker. Som du sier så kan løftet holdes ved å øke egenbetalingen til sykehusbehandling, barnehager eller SFO. Flyseteavgift slik den her er forelått er derimot en skatt, og om en øker denne skatten så må disse pengene brukes til å redusere andre skatter om løftet skal holdes.

    Ellers så har jeg mange fine artikler som kan være en fin opplæring i forhold til avgifter og miljø som du kan lese, artiklene er korte og skrevet av dyktige meget miljøbeviste økonomer:

    http://www.oekonomi.no/2007/12/02/noen-innledende-ord-om-skatt/

    http://www.oekonomi.no/2007/12/02/inntektene-fra-pigou-skatter/

    http://www.oekonomi.no/2009/09/20/veiprising/

    http://www.oekonomi.no/2010/01/25/effektiv-virkemiddelbruk-for-a-regulere-klimagassutslipp/

    SvarSlett
  15. Så du stiller deg altså ikke bak løftene gitt i Soria Moria 2? Det vil i så fall være pussig, men ikke overraskende.

    For all del, rasjonaliser det bort at det ikke er løftebrudd, men ikke tro at vi ikke ser hva dere er.

    SvarSlett