Legg ned Høyre

Det er et voksende spørsmål hva vi egentlig trenger Høyre til.

Jeg har tidligere etterlyst en operativ høyreside i norsk politikk. Det er på grunn av mangelen på høyrefolk som - i en finanskrisetid - tør å stå fram og forsvare høyrepolitikkens velsignelser. Men det gjør de jo ikke, frekkasene.

Det er jo fordi mer høyrepolitikk umulig kan være løsningen på noe som ble ødelagt av høyrepolitikken.

Men om man løfter blikket litt, slår det meg stadig oftere at det egentlig ikke finnes ett dagsaktuelt spørsmål som løses med mer høyrepolitikk.

Ikke ett.

Selv ikke på de områdene som Høyre mener er viktig for Høyre, er høyrepolitikk noen god eller relevant løsning.

Det gjelder både samferdsel, skole, helse, skatt og økonomi.

La oss gå gjennom dem, etter tur:

1) Samferdsel. Ja, det er forsinkelser og helvete for togpassasjerene på grunn av kulde og nedslitt utstyr.

Men hva i all verden slags problem er det konkurranseutsetting av NSB - som Høyre ønsker - skal løse? For det første er det Jernbaneverket og ikke NSB som har ansvar for linjenettet og at systemene virker.

For det andre ønsker Høyre å splitte opp og privatisere deler av de oppgavene som Jernbaneverket gjør i dag. Javel - men betyr det mer eller mindre penger til vedlikehold? Helt irrelevant. Det vil uansett bli et politisk prioriteringsspørsmål til den enhver tid sittende regjering hvor mye man ønsker å reparere og investere i offentlig infrastruktur.

For det tredje lider linjenettet av dårlig vedlikehold som skyldes underfinansiering bakover i tid, blant annet da Høyre satt i regjering.

2) Skole. Et annet område er lekser. Det har vært en historisk høyredyd å satse på skolen, og mer kunnskap for hver krone. Ikke så rart, derfor, at privat, gratis undervisning i form av leksehjelp fra barnas enkelte foreldre er så populært i Høyre. Høyre er leksepartiet framfor noen.

En artikkel i Dagsavisen i går forteller om en ny rapport som viser at elever ikke lærer så mye likevel. Det blir ikke mer læring av lekser, slik Høyre påstår.

Dagsavisen skriver:

"Gjennomsnittseleven blir litt flinkere på skolen av lekser, men ikke mye, viser en fersk rapport. De store taperne er elever med ressurssvak bakgrunn og som får mye lekser. De har dårligere resultater på skolen enn elever med tilsvarende bakgrunn og lite lekser. Dette er den første studien i Norge som undersøker leksers effekt på skoleprestasjoner og som setter dette i sammenheng med elevenes sosiale bakgrunn".

Som forklaring peker hun mot det vi alle har visst lenge, nemlig at "en mulig forklaring på at noen elever får dårligere skoleresultater når de får mye lekser, kan være at stoff som burde blitt forklart og undervist i klasserommet, i stedet blir gitt som hjemmelekser".

Lekser kan være bra. Men problemet er jo at hjelpen man får hjemme er varierende. Det er derfor SV ønsker leksehjelp på skolen. Regjeringen innfører nå en slik leksehjelp for de yngste barna, som et viktig skritt i riktig retning. Men Høyre er mot. Også på skoleområdet tviholder Høyre på løsninger som ikke virker.

3) Helse. Høyre sier de skal få ned sykehuskøene ved å "utnytte kapasiteten i de private sykehusene". Det er riktig at de private sykehusene har ledig kapasitet (og hvem betaler for dette, spør jeg meg selv, men det er en avsporing). Men om man går Høyres pengebruk nærmere i sømmene, finner man at Høyre ikke har mer penger til sykehus - de bare flytter pengene fra offentlige sykehus til private sykehus (les mer om det i denne SV-rapporten).

Det er en ærlig sak å ville snikprivatisere helsevesenet på denne måten. Men hvordan kan de alvorlig mene at sykehuskøene skal gå ned ved å flytte pasientene? Hvordan kan flere bli behandlet om de bare flytter noen pasienter og noen penger fra offentlige sykehus til private sykehus? Det betyr jo at de private skal gjøre mer, men det betyr også at de offentlige sykehusene skal gjøre mindre. Hvordan kan Høyre være sikker på at summen blir høyere?

Det kan de ikke. Derfor har Høyre lav troverdighet på å få ned helsekøene.

4) Skatt. Høyre ønsker å fjerne formuesskatten, av hensyn til næringslivet. Som om det er bedriftene som betaler formuesskatt. Det er det ikke. Det er eierne av bedriftene som betaler formuesskatt. Det vil si, de blir stadig færre som betaler denne skatten.

Det er fordi man i dag betaler formuesskatt etter et solid bunnfradrag. Først når du kommer over dette bunnfradraget (for tiden på 470.000 kroner per person, i formuesverdi [som er noe annet enn markedsverdi, for eksempel på bygninger]) fratrukket gjeld skal du betale formuesskatt. Stadig færre betaler denne skatten, fordi bunnfradraget er økt betydelig med den rødgrønne regjeringa (mens vi skjerper på toppen).

Høyre vil likevel fjerne denne skatten på privatpersoner, fordi de mener den er næringsfiendtlig. Fjerning av formuesskatten vil altså gi mer penger inn i næringslivet, i følge Høyre.

Betyr dette at Høyre kan garantere at skatteletten vil bli øremerket næringsinvesteringer og ikke et nytt bad, eller ei ekstra hytte?

Selvsagt kan de ikke det. Penger lukter ikke. Skattelettene gjør eierne rikere. Verken mer eller mindre.

Derfor er Høyres formuesskatt-prosjekt ett av to ting: Enten skjønner de ikke hvordan formuesskatten virker. Eller så er det en fordekt operasjon for økt privat rikdom på bekostning av offentlig velferd, hvor hensynet til næringslivet brukes som en nyttig idiot for et fjottete formål.

Begge deler er like flaut. Og ingen av delene representerer et relevant svar på noe som helst som smaker av politiske utfordringer.

5) Økonomi. Et femte område hvor Høyre ikke har noe å bidra med, er økonomisk politikk (nei, jeg har ikke tenkt å ta den om at finanskrisa skyldes høyrepolitikk, den regner jeg med alle nå kan). Jeg tenker på Høyres grunnleggende økonomiske prinsipper for styring av samfunnet.

Høyre har tradisjonelt stått for en linje om at jo mer penger folk tjener på noe, jo bedre jobb vil de gjøre. Innenfor politikken kalles dette for innsatsstyrt finansiering.

Derfor har Høyre stått for en meget høyreradikal linje i spørsmålet om måling av innsats, og belønning knyttet til disse målene (evt straff om man ikke når opp). Dette prinsippet har de stått for i sykehusfinansiering (jo mer du opererer, jo mer penger skal sykehuset tjene), universitetene (jo flere studenter, jo mer penger), skolene (jo bedre karakterer, jo bedre skole) og forskningen (jo flere publikasjoner, jo bedre forsker).

Om man skal oppsummere denne måten å styre på, er det vanskelig å kalle det noe annet enn en skandale.

Sykehusene er et godt eksempel. På sykehusene vokser det nå fram en kultur hvor det verken er diagnosen eller pasientgruppen som bestemmer hva som skal prioriteres (slik Stortinget legger til grunn), men pengene. Det er fordi hver diagnose har en prislapp, og sykehusene får penger etter hvilke diagnoser de behandler. Det betyr at sykehusenes valg av pasienter går rett inn i budsjettets inntektssside. Da er det lurt å velge de mest lønnsomme pasientene først. Satt på spissen betyr det at systemet kan oppfordre sykehusene til å la grosserer Abrahamsens lønnsomme podagra gå foran en åtteåring med komplekse, ikke helt klart diagnostiserte ryggproblemer. Både fordi klare diagnoser er bedre enn uklare diagnoser i et prislappsystem. Og fordi enkle diagnoser er leggere å tjene penger på en mer kompliserte diagnoser. Da har jeg ikke engang nevnt at prislappsystemet i tillegg skaper et voldsomt merbyråkrati (alt må loggføres i detalj, slik at sykehuset er sikre på å få penger tilbake fra Helsedirektoratet). Eller at systemet inviterer til overoperering av pasienter som kanskje ikke trenger det. Eller at systemet oppfordrer til at pengene skal gå til det motsatte av forebygging, nemlig mer reparasjon.

Folk spør seg hvorfor helseutgiftene vokser parallellt med køene. Finansieringssystemet er svaret. Høyre vil ha enda mer av dette.

Det er det samme prinsippet som ligger bak når Høyre er mot å fjerne bonuser fra norske toppledere (noen som husker det skandaløse utsagnet til Telenor-Baksaas om at han ville ha gjort en dårligere jobb uten bonusene...?).

Det er det samme prinsippet som ligger bak når de aktive oljefondsforvalterne tjener penger på å kjøpe og selge aksjer, men uten at det skaper noen merverdi: "Oljefondet har ikke klart å tjene ekstra penger gjennom såkalt aktiv forvaltning, mener tre finansprofessorer. I vurderingen fra de tre heter det at forvalternes bidrag har vært «ekstremt lite» - og at det lille som er tjent, like godt kan skyldes flaks eller tilfeldigheter. Pengene som har kommet inn kan rett og slett skyldes tilfeldigheter og flaks" skriver Nettavisen.

Og dette betaler vi dyrt for?

Det er mulig å sette store spørsmålstegn ved Høyres insentivbaserte styringssystemer. I mange tilfeller er det oppskriften på ruin. Høyres troverdighet i økonomiske spørsmål er sterkt overdrevet.

Høyre av i dag leverer ikke ett relevant svar på de poliltiske utfordringene som Norge står overfor. Det er flaut, for både Høyre og den politiske debatten.

Legg Høyre ned.