torsdag 7. januar 2010

Sykelønnsbløff fra E24

Nettavisen E24 sin journalist Sindre Heyerdal har snakket med en håndfull konsernsjefer om sykelønna. Han presenterer resultatet under overskriften "- Norge bør vurdere kutt i sykelønnen".

Det er en ganske dårlig overskrift - all den tid at det er IKKE dette som er budskapet fra de konsernsjefene Heyerdal har snakket med.

Det kan til nød sies at de uttaler seg meeeeeget forsiktig om dette brennbare temaet.

For eksempel konsernsjef Svein Richard Brandtzæg i Hydro:

Han vedgår overfor E24 følgende:

Fraværet blant de ansatte er høyere i Norge enn i mange andre land aluminiumsgiganten opererer i. Men det gjelder hele Nord-Europa. I mange andre kulturer har vi et så lavt fravær at det egentlig går på helsa løs. I mange asiatiske land går folk på jobb selv om de egentlig ikke er friske. Det er sikkert mye Norge kan lære av andre lands arbeidsmoral, men det går jammen den andre veien også.

Ikke et ord om å kutte i sykelønna fra Brandtzæg.

Siden Hydrosjefen dessverre ikke nevner kutt i sykelønna på eget initiativ, må E24 spør ham om dette selv. På direkte spørsmål om hva han synes om å kutte i sykelønna, svarer han at

Dette er et tiltak som kan [ikke bør, slik E24 har i overskriften] vurderes, men det er mange andre tiltak som kan være minst like gode. Det finnes mange muligheter i Norge. Vi har veldig gode erfaring med tilpasning av arbeid til hver enkelt ansatts behov.

Jeg synes det er noen meters avstand mellom denne samtalen, og Heyerdals overskrift.

Men det stopper ikke der.

Heyerdal snakket også med Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas. Han mener oppmerksomheten på det norske velferdssystemet er sneversynt.

Temaene som bør oppta norsk næringsliv bør være langt videre og bredere. Vi må se ut i verden, og ta del i det økonomiske kvantespranget som foregår i særlig Asia. Da er ikke den norske sykelønnsordningen det som bør debatteres mest.

Nøyaktig hvor var det Baksaas sa at "Norge bør vurdere kutt i sykelønna"?

Ingen steder.

Olav Fjell, direktør i Hurtigruten, strekker seg til å si at "Det bør lønne seg å jobbe, det er helt klart."

Vel.

Om man tolker Fjell i beste mening, nemlig at han snakker om de uføretrygdede, så er det vel ingen som er uenige i dette. Ingen partier, verken i eller utenfor regjering har noen gang påstått at det skal være slik at uføretrygdede i alle inntektsgrupper skal ha full lønnskompensasjon.

Det beste vi har er vel SVs program, hvor det heter at det "bør være en tydelig lavinntektsprofil på trygdeoppgjørene, det vil si at minstepensjonen og ytelsene til unge uføre bør prioriteres". Men altså; ingen som sier at det ikke skal lønne seg å jobbe.

Så kommer vi til Yaras Jørgen Ole Haslestad. Han mener "det økende fraværet ikke må ignoreres", men samtidig understreker han:

Det er ikke så mye høyere fravær i Norge enn i våre utenlandske anlegg. Vi har rundt 5 prosent her. I Sverige er det en del lavere, men andre land som Nederland ligger ganske høyt.

Han er likevel den som går lengst av alle de som E24 har snakket med:

Det er litt tafatthet i norsk arbeidsliv. At majoriteten av befolkningen er avhengige av det offentlige enten som arbeidsplass eller ved pengeoverføringer er betenkelig og kan gi uheldige føringer også for det som muligens kan være nødvendige norske innstramminger.

Altså at innstramminger "muligens kan være nødvendige".

Ikke "bør".

Hovedinntrykket fra intervjuene er at lederne er meget forsiktige når de snakker om å endre sykelønnsordninga. Det er de fordi de vet at det ikke er aktuelt å endre den, fordi det har regjeringen garantert. Og fordi de vet det er en meget kontroversiell sak. Selv ikke Høyre har programfestet å kutte i sykelønna.

Det kan godt være at lederne mener det er riktig å kutte i sykelønna. Men det er altså ikke det som er hovedinntrykket fra intervjuene.

Likevel skriver E24s Sindre Heyerdal i artikkelens innledning følgende:

Toppsjefene i flere av Norges største selskaper mener at det er på tide å vurdere kutt i den norske sykelønnsordningen - som flere mener bidrar til økt sykefravær og mindre produktivitet.

Ikke i ett av de intervjuene som Heyerdal legger fram er denne innstillingen gjenspeilet.

Det er sykt.


Post script

Yara-direktør Haslestad sin påstand om "tafatte ansatte i offentlig sektor" er verd å kommentere. Én ting er at mange av oss aldri ville drømt om å beskrive lærerne, sykepleierne, legene slik, fordi det er så langt unna sannheten.

Det som er morsomt er jo at Haslestad selv, som direktør i Yara - som er eid noenogførti prosent av den norske stat - sannelig ikke er langt unna å være statsansatt selv...

Det som virkelig er ille, er at han er meget bekymret over alle de som i dag er "avhengige av pengeoverføringer". Poenget hans er altså at de som lever på støtte, særordninger og særskilt beskyttelse er en kostnad for samfunnet.

Da kan det være på sin plass å nevne at Yara er den tidligere gjødseldivisjonen i Norsk Hydro. Og at en av de største "trygdemottakerne" i Norge heter - nettopp Norsk Hydro.

I mange tiår har dette selskapet levd fett på nærmest gratis, norsk, statlig vannkraft, utlånt vederlagsfritt fra den norske stat.

Jeg skulle hatt stor interesse av å se hvor mye penger denne støtten utgjør, og hvor mye Hydro hadde skreket om noen hadde tatt den fra dem.

Eller hva de hadde sagt om noen mente at kostnadene ved å gi Norsk Hydro denne kraften er såpass høy at man burde vurdere noen innstramminger.

Eller hva han hadde sagt hvis noen påsto at Yara ville vært mye sterkere om de hadde måtte begynne å stå opp om morran (les: betale markedspris for vannkraften).

Og når vi først er inne på beskyttelse og særrettigheter, så er det vanskelig å la være å nevne at en av grunnene til at Hydro ble så store, var at de i første del av 2. verdenskrig hadde et tett samarbeid med Tyskland. I tillegg til eierselskapet IG Farben, samarbeidet Hydro med selskapet Nordag (Luftwaffe) om bygging av aluminium- og magnesiumfabrikker, samt at det leverte tungtvann til det tyske atomvåpenprogrammet.

Yara-sjefen burde nok gå litt stillere i dørene om å leve på støtte, særordninger og særskilt beskyttelse på andres regning.

2 kommentarer:

  1. God kommentar, med unntak av den siste randbemerkningen. Slik du nå bruker begrepet "trygdemottaker" så mister ordet all mening + at henvisningene til NH og krigen vel er svært langt på siden...

    SvarSlett
  2. Hei, Terje, og takk for god kommentar. Ja, var litt i tvil om den siste. Det er nå en ubestridelig del av norsk historie. Relevant for denne saken, men kanskje ikke 100 pst.

    Jeg mener historien er delvis relevant fordi samarbeidet med Tyskland under andre verdenskrig kan ses på som en "næringsstøtte" til Norsk Hydro, sammenliknet med de selskapene som valgte å ikke gjøre det samme.

    SvarSlett